Gå til innholdet

Mer om patentering

10

Hva er egentlig en oppfinnelse og hvorfor maser vi om patentering?


Ofte fører forskning til noen nye og interessante resultater, men det er ikke sikkert at det nødvendigvis er en oppfinnelse. En oppfinnelse er definert som en praktisk løsning av et teknisk problem ved hjelp av naturens materiale og/eller energi. Oppfinnelsen kan være et produkt eller en fremgangsmåte. Som oppfinnelse regnes ikke noe som bare utgjør en oppdagelse, med andre så vil en erkjennelse/oppdagelse av noe bestående i naturen selvfølgelig kunne betraktes som et viktig forskningsresultat, men det vil ikke være en oppfinnelse.

En oppfinnelse skal for NTNU ansatte meldes til TTO hvis du har utført et forskningsresultatet som du tror kan utnyttes kommersielt og er patenterbart. Det kan være svært vanskelig å avgjøre om et forsknings-funn har et kommersielt potensialet, men vi på TTO vurderer en oppfinnelse som potensielt kan være patentert etter følgende fire faktorer:

  1. Den må være ny, dvs. at forskningen IKKE må være publisert på noen som helst måte
  2. Den må inneha oppfinnelseshøyde, dvs. skille seg betydelig fra allerede kjente teknikker
  3. Den må kunne brukes industrielt
  4. Den må være reproduserbar

Er du usikker på om forskningsresultatet er en oppfinnelse, så snakke med oss på TTO før du evt melder inn ideen i vårt standard meldeskjema – DOFI.

Når TTO har vurdert din idé til å være interessant som et kommersielt prosjekt vil vi sammen med deg diskutere hvordan NTNU overtar rettighetene til oppfinnelsen for å starte en kommersialiserings prosess som i mange tilfeller også omfatter en patentprosess. Det er både fordeler og ulemper å starte patenteringsprosessen. I denne prosessen er det alltid nødvendig å vurdere hva som er mest hensiktsmessig for hver enkelt idé ift om og hav som skal beskyttes med et patent.

Det er flere fordeler å patentere en oppfinnelse, blant annet:

  • Patentinnehaveren får rett til å forby andre å produsere, markedsføre og selge den patenterte oppfinnelsen
  • Et patent kan brukes til å produsere ny teknologi, lage arbeidsplasser, få synliggjort forskningsresultater gjennom samarbeid og lisensavtaler med industrielle partnere.
  • Sikre at den patenterte oppfinnelsen blir offentliggjort  


Ulempene med patentering av en oppfinnelse er blant annet:

  • Patentering etterfulgt av rask publisering av oppfinnelsen i et vitenskapelig tidsskrift er ofte uheldig ift mulighetene for å beskytte ytterligere resultater generert i løpet av det første patentåret.


For tidlig patentering i forhold til forskningsresultater kan bety at:

  • Det er nødvendig å patentere på nytt i løpet av det første året for å dekke det som senere skulle vise seg å være egentlige oppfinnelse. Patentering blir dermed dobbelt så dyrt som den opprinnelige patentsøknaden må som også vedlikeholdes.
  • Patentdokumentet blir for svakt, bredt/utydelig ift den egentlige oppfinnelsen og blir vanskelig å forsvare mot senre mer tydelig konkurrende patenter.
  • I verste fall kan det skje at patentet må trekkes pga kostnader og liten interesse.  
  • Forretningshemmeligheter for en evt. industriell samarbeidpartner blir avslørt og således ødelegger for deres kommersialisering.
  • Patentet kan hindre patentering av nye og mer interessante oppfinnelser

Mer konkret om patentering  


Hvorfor bør man i det hele tatt patentere?

  • Et patent kan gi eieren enerett til enhver kommersiell utnyttelse av alle produkter og tjenester som viser de samme tekniske egenskaper eller funksjonalitet beskrevet i patentetet i inntil 20 år.
  • Et patent utgjør et fleksibelt og anvendelig kommersielt verktøy fordi det er en registrert rettighet.
  • Et patent kan brukes både defensivt og offensivt overfor konkurrenter  

Noen grunneleggende elementer ved patentering:

  • Brukes som et verktøy for kommersiell utnyttelse av nye teknologier
  • Nasjonal behandling – territorialprinsippet, det finnes ikke noe ”verdenspatent”
  • Må søke for å etablere patentrettigheter
  • Tidsbegrenset enerett – som regel 20 år
  • Informasjonsplikt – en fagmann skal settes i stand til å utøve oppfinnelsen
  • En patentsøknad er unndratt offentlighet i inntil 18 måneder etter innlevering – blir deretter offentlig tilgjengelig, inkludert all korrespondanse med patentmyndigheter
  • Dersom noen mener at patentet ble gitt på feilaktig grunnlag, kan det kjennes ugyldig ved dom.

Til gjengjeld må oppfinner publisere patentsøknaden etter 18 mnd og gjøre den tilgjenglig for andre til å forske videre på. Dette gjør alle, inkludert forskere, fri til å videreutvikle den patenterte forskningen.

Når universitetet beskytter den kunnskap som en forskere produsere overtar universitetet en  eksklusiv rettighet som kan selges eller lisensieres til en industriaktør.  

Et patent beskytter en konkret løsning på et teknisk problem  og gir oppfinnere og eiere av patentet en tidsbegrenset enerett til å utnytte en oppfinnelse kommersielt.

Hva kan beskyttes?

Enhver oppfinnelse som er ny, skiller seg vesentlig fra kjent teknikk (oppfinnelseshøyde) og som er industrielt anvendbar:
  • Med oppfinnelse menes: En praktisk løsning på et teknisk problem
  • Oppfinnelsen må ikke være kjent eller gjort allment tilgjengelig før søknadsdatoen
  • Dette er et globalt og absolutt krav som tolkes strengt
  • Med oppfinnelseshøyde menes at oppfinnelsen må utgjøre noe mer enn hva gjennomsnittsfagmannen ville forventes å komme på
  • Må alltid vurderes separat for hvert tilfelle

En praktisk løsning kan være: Et produkt, en fremgangsmåte eller en anvendelse av et produkt.

  • Kjemisk stoff, gensekvenser, mikroorganismer, mekaniske gjenstander etc.
  • Produksjonsmetoder, løsningsmetoder etc.

Rene ideer eller oppdagelser som sådan kan ikke patenteres, det er hvordan utnytte dem i praksis som er gjenstand for patentbeskyttelsen

Kostnader


Det er som regel forbundet med store kostnader å utvikle nye produkter og fremgangsmåter. Ved å få registrert oppfinnelsen som et patent, hindres konkurrenter i å utnytte resultatet av forsknings- og utviklingsarbeidet, uten at dette kan kontrolleres av den som rettmessig eier oppfinnelsen. Uten patentbeskyttelse kan konkurrentene ofte kopiere oppfinnelsen og selge den vesentlig billigere enn den egentlige oppfinneren, som følge av at kopisten har spart de høye utviklingskostnadene. Patentering, og den derav følgende enerett til å utnytte oppfinnelsen kommersielt i inntil 20 år, er derfor ofte av vesentlig betydning for industri i å satse på utvikling, forskning og produksjon av nye produkter.

Konkret:       

Utarbeidelse av basis (prioritets)søknad
  • Timer, ligger normalt mellom 20 – 50 KNOK

Videreføring i PCT
  • Totalt ca. 100 KNOK

Videre nasjonale søknader
  • Rundt 25 KNOK pr land – USA/Japan/EPO dyrere

Saksbehandling
  • Veldig varierende, mellom 5 -25 KNOK pr uttalelse

Meddelelse av patent
  • Varierer, 10 – 30 KNOK

Årsavgifter
  • Progressive, 3 – 20 KNOK pr år  

En som utnytter en oppfinnelse uten patentinnehaverens tillatelse i det land hvor patent er registrert, kan gjøre seg skyldig i såkalt patentinngrep. Vedkommende inngriper kan da med rettsapparatets hjelp stoppes, straffes og dømmes til å betale skadeserstatning.

Etter at et patent er opphørt, har enhver rett til å utnytte oppfinnelsen. I visse tilfeller kan imidlertid andres rett til å utnytte patentet være begrenset i henhold til annen lovgivning. Det kan for eksempel stride mot god forretningsskikk etter markedsføringsloven, eller ha krav på opphavrettslig vern.
Oppdatert