Gå til innholdet

NTNU oppfinnelse bidrar til å løse en av bølgekraftens aller største utfordringer

Publisert av Steinar Kvam .

NTNU oppfinnelse bidrar til å løse en av bølgekraftens aller største utfordringer
Av: Steinar Kvam
steinar.kvam@ntnu.no
Inspirert av hjertets pumpemekanisme ble Corpower Ocean etablert i 2009. Målet var å utvikle en effektiv teknologi for å fange energien i bølger ved hjelp av bøyer som beveget seg i takt med bølgenes bevegelser. 

Etter at det svenske selskapet inngikk samarbeid med NTNU- og Marintek-forsker Jørgen Hals Todalshaug om kontrollteknologien WaveSpring, ble bøyens evne til å fange energi tredoblet.

Teknologien er lisensiert ut til Corepower, og nå vil de ta opp konkurransen med med vindkraft. 
Se og hør historien om Wavespring-prosjektet i denne filmsnutten: 

 

Stig Lundbäck, gründeren av Corepower Ocean har studert hjertets pumpemekanisme i over 30 år. Han oppdaget at måten vi har trodd hjertet fungerte på var feil. - Vi har trodd at hjertets mekanikk fungerer med trykk- og sug-pumpende bevegelser, men slik er det ikke. 

Lundbäck oppdaget at hjertemuskelen pumper bare utover, mens tilbakegangen skjer ved hjelp av hydraulisk lagret energi. Det samme prinsippet blir brukt i bølgekraftverkene til Corepower Ocean

Den store utfordringen innen bølgekraft har vært å klare å utnytte hele bølgens frekvens. På grunn av den store variasjonen i bølgenes størrelse er det vanskelig å designe en energiomformer som fungerer optimalt gjennom hele bølgespekteret. Hver av de røde bøyene i Corepowers bølgekraftverk er festet til en energikonverter, som er forankret i havbunnen. For å få en så jevn og høy energiproduksjon som mulig når en bølge kommer, må bøyen styres gjennom hele bølgespekteret. 


NTNU-Teknologi løste utfordringen

Den opprinnelige teknologien til Corepower gikk ut på at ballongen blant annet ble holdt fast under vann, for så å bli sluppet løs og fare opp til overflaten når en bølge kom. Jørgen Todalshaugs kontrollteknologi WaveSpring får bøyen til å hele tiden bevege seg optimalt i forhold til bølgens bevelgelser ved hjelp av en fjærkonstruksjon. Dette i kombinasjon med Corpowers mekaniske løsning sørger for at et kraftverk med slike bøyer kan levere tre ganger mer energi enn tidligere. 

Energien lagres i to trinn: 

Den første bevegelsen er inspirert av den hydrauliske energilagringen i hjertets kammere, mens den andre bygger på lagring av kinetisk energi.

Energien omdannes altså til en roterende bevegelse ved hjelp av et dobbelt generatorsett, som genererer elektrisitet både på vei opp og ned.


Vil konkurrere med havvind

Tanken er at hundrevis eller tusenvis av bøyer skal kunne kobles sammen med en sjøkabel som frakter elektrisiteten til land, hvor en bølgekraftpark på 100 bøyer produserer rundt 25 - 30 megawatt.

Ifølge selskapet vil bøyene være lette, kompakte og billige å produsere. En bøye på åtte meter i diameter skal kunne produsere anslagsvis 250-300 kilowatt i et typisk atlantisk havmiljø.

I framtiden vil de kunne konkurrere med offshore vindkraft, det vil si at de kan produsere elektrisitet til rundt 15 eurocent per kilowattime. Håpet er kunne å presse prisen ned under dette også, i følge adm. dir i Corpower Patrik Möller.



Første testanlegg klart i 2016

Denne uken fikk selskapet rundt 17 millioner norske kroner i støtte fra svenske energimyndigheter. Nå starter selskapet byggingen av en prototype som skal settes ut og testes utenfor Orknøyene i Skottland. Demonstrasjonsanlegget skal stå klart siste halvdel av 2016.