Gå til innholdet

Gir billigere klimagassrens

Publisert av Steinar Kvam .

Gir billigere klimagassrens
Av: Steinar Kvam
steinar.kvam@ntnu.no

NTNU-forskere gjørklimagassrens billigere. Amerikansk storkonsern kjøper rettighetene til ny teknologi fra NTNU.

Fra www.dn.no

– Kostnaden ved å skille ut klimagassenCO2 fra forbrenning kan nå kuttes med rundt 20 prosent, sier professor May-Britt Hägg ved NTNU i Trondheim.

Hun og hennes forskergruppe har utviklet en ny membranteknologi de mener kan gi store miljøfordeler.

Gruppens syltynne plaststoffmembran kombinert med et nettverk av tynne, hule fibre er utviklet gjennom et årelangt forskningsarbeid til en kostnad på godt over 100 millioner kroner.

Nå har vi lisensiert ut bruken av patentene til børsnoterte amerikanske Air Products for et betydelig millionbeløp. I tillegg kommer royalty til NTNU for hver ny Air-kunde som tar metoden i bruk.


Bommet på månen


Kutt i CO2-utslippene fra forbrenning av olje og gass var et hett tema rundt byggingen av gasskraftverk i Norge og generelt for å redusere klimabelastningen fra petroleumssektoren. I nyttårstalen i 2007 kalte daværende statsminister Jens Stoltenberg Mongstad-prosjektet for å skille ut og deponere CO2 Norges«månelanding».

Månelandingsprosjektet ble skrinlagt i 2013. Kostnadssprekk og totalsum på et dusin milliarder kroner ble deretter gjenstand for kritisk stortingshøring.

– Jeg begynte med dette fordi jeg er opptatt av miljø. Fordelen med denne teknologien er at utskillingen skjer helt uten bruk av kjemikalier og løsemidler, sier May-Britt Hägg.

Tidligere norske forsøk har blitt gjort med såkalt aminteknologi som innebærer CO2-absorpsjon med kjemiske stoffer. Ifølge Hägg forsker og arbeider en rekke miljøer nå med membran-løsninger. Men hun mener den norske gruppen er i front.


Som lunger


Häggs forenklede forklaring er at den nye teknologien virker omtrent som lungenes svært effektive utskilling av CO2 når etmenneske puster. Et spesielt enzym medvirker her, og forskernes membran har lånt metodetrekkfra lunger.

– Vi har gjort et vellykket pilotprosjekt for utskilling ved Norcems sementfabrikk i Brevik. Og ja, våre beregninger viser at teknologien kan skaleres opp til stor størrelse, sier hun. 

Som for tidligere teknologi er CO2-utskillingen lettere fra kullforbrenning med 10–12 prosent CO2 i avgassen fra brenning av naturgass med rundt fem prosent. Men det siste er også testet i Alberta i Canada. Utskilt CO2-gass må også med membranmetoden deponeres for å gi klimaeffekt. 

Forskningsrådet og andre offentlige kilder har bidratt med en stor del av finansieringen i første del av det mer enn 15 år lange utforskningsløpet. I en senere industrialiseringsfase har Statoil og annen industri også bidratt.


Interessant


Teknologiansvarlig Marius Gjerseti miljøstiftelsen Zero er positiv tilden nye forskningen.

– Det er en veldig viktig milepæl når amerikanske Air Products ser teknologien som kommersielt interessant og går inn. Det pågår mye forskning som gir gode resultater i laboratoriene. Arbeid med utskilling av CO2 har pågått i minst 40 år. Men det er et stykke derfra til oppskalering av størrelsene og kommersialisering, sier Gjerset. 

Selv om billigere CO2-utskillinger svært interessant, tror Gjerset det trengs mer for å få stor fart på fjerning av klimagassen.

– I det totale kostnadsbildet er hjelpesystemer, rør og deponering også viktig. Vi tror det i tillegg trengs økonomiske incentiver i skatt og avgift, nye påbud eller annet, sier han.