Gå til innholdet

Denne slangeroboten skal bli Statoils «vaktmester»

Publisert av Steinar Kvam .

Denne slangeroboten skal bli Statoils «vaktmester»
Av: Steinar Kvam
steinar.kvam@ntnu.no

Kongsberg Gruppen og Statoil har gått sammen med spin-offen Eelume  for å lage en hær av slangeroboter som styrer seg selv. Det skal spare oljeselskapet for store summer i fremtiden.

Via E24.no

Ved NTNU og SINTEF har man i over 10 år forsket på roboter, som kan gjøre stadig mer avanserte oppgaver. I fjor fattet Statoil og Kongsberg Maritime (en del av Kongsberg Gruppen) interesse for et prosjekt som drives fra selskapet Eelume AS. Bak selskapet står blant andre Pål Liljebäck og Kristin Y. Pettersen, begge med NTNU-bakgrunn.

De to har i et par år jobbet med å utvikle prototyper og med å starte kommersialiseringen av slangerobotene.

Liljebäck og Pettersen, som henholdsvis er teknologisjef og daglig leder i selskapet, mener på samme måte som Statoil og Kongsberg Maritime at slangerobotene vil åpne et hav av nye muligheter.

Hovedpoenget med slangerobotene er at de skal kunne drive inspeksjon og enklere vedlikeholdsarbeid på havbunnen. Det kan for eksempel inkludere å skru på ventiler, undersøke om det er gass- eller oljelekkasjer, eller filme en rørledning for å se etter feil, samt å drive rengjøring og fjerne begroing fra utstyr på havbunnen

Havbunnens vaktmester

Teknologidirektør i Statoil, Elisabeth Birkeland Kvalheim, styrer over et budsjett på mellom 2,7 til 3 milliarder kroner årlig, og stiller med penger fra Statoils side. Hun mener Eelumes slangeroboter er et godt eksempel på hvordan ny teknologi kan få ned kostnadene i oljenæringen.

– Istedenfor å bruke dyre båter på mindre jobber, utvikler vi nå denne teknologien som blir en slags vaktmester på havbunnen, sier Kvalheim.

Det finnes i dag fjernstyrte og autonome undervannsfarkoster, som blant annet Kongsberg Gruppen leverer. Slangerobotene er imidlertid mye slankere og svært fleksible. Med sine mange ledd kan de komme til på steder som andre farkoster ikke klarer.

– I dag bruker man undervannsfarkoster som er formet som store bokser med robotarmer, men her bygger vi en slags selvgående robotarm med sin egen fremdrift, sa Liljebäck da han viste frem en av prototypene til pressen.

Slangerobotene skal være modulbaserte. Da kan man for eksempel sette på forskjellige sensorer, kameraer og verktøy på robotslangen, alt avhengig av behovet på det feltet eller den operasjonen man skal utføre. Man planlegger i første omgang å lage delene i aluminium, som vil tåle havdypene som man finner på norsk sokkel.

Totalt vil robotslangen måle rundt tre til ti meter, avhengig av hvilke moduler man bruker.


Se en kort animasjon av en tidligere prototype her:



– Bedrer sikkerheten

Geir Espen Schmidt, sjef for marin robotikk i Kongsberg Maritime, forklarer at Kongsberg Gruppen blant annet skal bidra med undervannsakuastikk, sin kunnskap om navigasjon under vann, programvare og energistyring:

– Vi jobber jo mye med at flere og flere av beslutningene skal kunne tas av undervannsfarkostene selv, og mindre i fartøyet på overflaten, sier han om utviklingsarbeidet som foregår i Horten.

– På disse slangerobotene skal vi stille med vår kunnskap om energieffektivitet i vann. Det blir veldig viktig for blant annet at de skal kunne brukes når det er sterk strøm.

Ifølge Schmidt vil ikke slangerobotene kunne drive med sveising i seg selv, fordi man trenger så mye energi til det, og derfor vil man måtte ha energitilførsel fra plattformen eller et skip på overflaten.

Marin robotikksjefen i Kongsberg trekker frem varsel om en mulig olje- eller gasslekkasje som et kroneksempel på hvordan slangerobotene kan revolusjonere måten man driver oljefelt på:

– Hvis man i dag får mistanke om for eksempel en gasslekkasje, må man stenge ned produksjonen og sende ut en båt med en ROV. Det kan ta en uke, og du kan jo forestille deg hva det koster, sier Schmidt og fortsetter:

– Med denne slangeroboten kan man se for seg at den allerede ligger klar på havbunnen og kan sendes rett bort ved mistanke om lekkasje. Da kan man raskt avklare om det stemmer, og hvis det skulle være noe galt vil man også mye raskere få oversikt over situasjonen. Sikkerheten blir bedre fordi man kommer raskere til.

– En slik farkost vil ikke koste mye i forhold til nytten den bringer, legger han til.


Skal «bo» på havbunnen

Mens fjernstyrte undervannsfarkoster i dag sendes ned fra et skip på overflaten, er planen med de nye slangerobotene at de skal bli værende på havbunnen nede ved de tekniske installasjonene og brønnene lenge.

Liljebäck forteller at man i starten ser for seg at de kan være der noen måneder av gangen, og flere år av gangen på sikt.

De som er batteridrevet, uten ledning, skal kunne lades på havbunnen. I første omgang starter man imidlertid med kablede versjoner, før man videreutvikler trådløse versjoner.

– Hvor stor organisasjon skal dere bli i selskapet?

– Vi skal ansette, og vi ser for oss at vi skal være seks til syv fra høsten av, og deretter utvide videre, sier Liljebäck.

Han sier at det egentlig ikke har stått på teknologien for å få til slangerobotene, men at det handler om å få med de riktige partnerne.

Statoils teknologidirektør forteller at hun er svært fornøyd med samarbeidet, og at det viser frem det hun kaller «den norske modellen», der forskningsmiljøer, leverandørbedrifter som Kongsberg og oljeselskaper som Statoil går sammen for å utvikle ny teknologi og løsninger.

– Det er dette som er tanken bak opprettelsen av dette selskapet. Det er fortsatt et langt stykke fra prototypen vi har sett her i dag til en ferdig kommersiell løsning som vi kan bruke i stor skala, men hvis man ser på utviklingen rundt automatisering i industri og samfunnet ellers, ser vi at dette er viktig, sier Kvalheim.

Satser på felttest om to år

Hverken Kongsberg Maritime eller Statoil vil si hvor mye penger de spytter inn i satsingen, men subsea-sjef Bjørn Jalving i Kongsberg Maritime forteller at de vil gå inn med mer penger etter hvert som prosjektet går fremover og man når fastsatte mål.

– Eelume er det første selskapet i verden som bringer disse fantastiske slangerobotene over i en industriell setting, sier Pål Liljebäck.

I tillegg til sin kompetanse om undervannsfarkoster og programmering, skal Kongsberg Maritime bistå med navigasjon, batteriteknologi, samt industrialiseringen av konseptet. Det inkluderer salg, testing, innkjøp og markedsføring.

Statoil skal blant annet stille med testanlegg. Planen er å teste slangerobotene i Trondheimsfjorden til høsten og i 2017, før man i 2018 begynner testing på et Statoil-felt på norsk sokkel. 

Statoils teknologidirektør forteller at testen i Trondheimsfjorden neste år trolig vil gi et svar på når det er realistisk å få slangerobotene ut i vanlig drift.

Både Eelume og Kongsberg Maritimes representanter beskriver Statoil som «en krevende» kunde, men poengterer at nettopp det er grunnen til at man er så fornøyd med at de er med. Statoil vil i tillegg til teststeder, bidra med innspill og krav fra et kundeperspektiv.

Statoil har foreløpig ikke lagt opp til at det kun er de som skal kunne bruke teknologien, fordi man er opptatt av å få teknologien raskest mulig ut i markedet.

Subsea-sjef Bjørn Jalving i Kongsberg Maritime forteller at de bruker av sin mangeårige erfaring med undervannsroboter og avansert programvare i prosjektet. Han forteller at utviklingen og bygging av prototypene vil skje i Trondheim, men at han på sikt ser for seg at slangerobotene kan bygges på Kongsberg Maritimes fasiliteter i Horten i Vestfold, på samme måte som undervannsfarkostene Hugin og Munin.

Teknologiutviklingen i Eelume har også fått økonomisk støtte fra NTNU og Forskningsrådet, og planlegger å søke Innovasjon Norge om penger, forteller Kristin Y. Pettersen, og de vil fortsatt være avhengig av offentlige forsknings- og utviklingspenger for det videre arbeidet, legger hun til.

Eelume er det tredje selskapet siden 2013 som er spunnet ut av forskere ved NTNU AMOS (Senter for autonome marine operasjoner og systemer), ifølge senterdirektør Asgeir J. Sørensen. Han roser Statoil og spesielt Kongsberg Gruppen for selskapenes engasjement opp mot NTNU-miljøet. Kongsberg finansierer blant annet to professorater ved universitetet.